En ting jeg virkelig har lært etter å ha vært her i USA i 8 måneder, er at av og til livet, handler det kun om DEG og hva DU vil. Bilder har skjult utrolig mye det siste året, og meste parten av tiden har ting virkelig ikke vært så greit som jeg prøvde å få fram at det var. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne vært mer ærlig med meg selv, og innsett at det er ok å ikke klikke første gangen. Å flytte ut gikk ikke bra i det hele tatt. Jeg er ikke vandt med å ha mennesker rundt meg som virkelig ikke liker meg, men det jeg gikk igjennom i det jeg var på vei ut døren fra mitt gamle hus var rett og slett hat. Fra topp til tå, jeg har aldri sett noen være så kald mot et gråtende menneske. Og dette gråtende menneske var meg.. Jeg har aldri opplevd noen være så kald mot meg. Det var helt grusomt, men absolutt verdt det, for nå er jeg endelig ute. Jeg er klar for å leve igjen.

Det her var bare en kjapp oppdatering for dere! Bytte av vertsfamilie har vært min beste avgjørelse på evigheter, og jeg bor nå mellom to familier av egen vilje - jeg valgte min nye situasjon, og stortrives med den! Ellers kan jeg meddele at norsken min er litt rusten om dagen.. Forhåpentligvis vil jeg få mer motivasjon til å blogge nå, nå som jeg endelig ikke er deprimert i et hjem lenger. Glede!

Ellers er jeg veldig lykkelig med han karen her om dagen. Et vakrere bilde kunne vi sikkert ha skaffet oss, men jeg var som vanlig opptatt med å le.

Er også veldig opptatt med å le hysterisk dag inn og dag ut med disse jentene.

Og sist, men ikke minst, opptatt med å tilbringe masse tid med min aller beste venn, Jacob.